Finland
Historikk og bakgrunnsinfo
Finland har det høyeste energiforbruket i EU per capita, noe som skyldes energi-intensiv industri, høy levestandard i et kaldt klima og lange transport-/reiseavstander. Finland hadde en betydelig økning i sitt elektrisitetsforbruk fra 1990 til 2006 som tilsvarte hele landets totale vannkraftkapasitet. I 2008 hadde Finland fire kjernekraftreaktorer på to kraftverk. Den første ble satt i drift i 1977. De produserte 22 TWh årlig som tilsvarte 27-35% av Finlands energiproduksjon og 24-28% av elektrisitetsforbruket. På 2000-tallet startet landet også en overgang mot fornybar energi, spesielt vind- og solenergi i kombinasjon med kjernekraft.
Satsingen på kjernekraft har vedvart i og med anlegget på Olkiluoto 3 og deponiet Onkalo. Olkiluoto 3 som er en EPR som yter 1600 MW i effekt, noe som gir en årlig produksjon på 14 TWh. Finske kjernekraftverk har hatt en kapasitetsfaktor på 94%, som er blant de beste i verden.
De bygger nå et nytt kjernekraftverk i samarbeid med Rosatom og Fennovoima. I 2025 forventes Finland å ha 60% av sitt elektrisitetsbehov fra kjernekraft når Olkiluoto 3 når full kapasitetsproduksjon.
I 2008 var Finland sitt utslipp på 70 millioner tonn CO2e, i 2023 var den på 30 millioner tonn CO2e. Finland gjør klimajobben sin godt og har som mål å ha netto null i 2035.
Tiltak og effekter
- Utvikling av kjernekraft
- Beskrivelse: Finland satset på kjernekraft på 1970-tallet som en del av sin energistrategi for å redusere avhengigheten av fossile brensler og redusere karbonutslipp.
- Tiltak: Bygging av kjernekraftverk som Olkiluoto og Loviisa.
- Resultat: Økt energistabilitet og sikkerhet, betydelig reduksjon i karbonutslipp, og en stor andel av elektrisitetsproduksjonen fra kjernekraft.
- Økt bruk av VRE
- Beskrivelse: Finland har investert tungt i vind- og solenergi som en del av sin strategi for å diversifisere energimiksen og redusere karbonutslipp.
- Tiltak: Subsidier og insentiver for installasjon av vind- og solkraftverk.
- Resultat: Betydelig økning i fornybar energiproduksjon, men også utfordringer med variabilitet og behov for energilagring.
- Energieffektivisering
- Beskrivelse: Finland har implementert strenge energikrav for nye bygninger og renoveringer av eldre bygninger for å forbedre energieffektiviteten.
- Tiltak: Energieffektiviseringstiltak og insentiver for energieffektive løsninger.
- Resultat: Redusert energiforbruk og halvert karbonutslipp på 20 år (2003-2023), forbedret energistabilitet.
Energistabilitet og sikkerhet
Tiltakene har ført til en økning i energistabilitet og forsyningssikkerhet ved å diversifisere energikildene. Økt bruk av fornybar energi har også bidratt til å redusere karbonutslippene samt øke energisikkerheten.
Karbonutslipp
Finland har oppnådd betydelige reduksjoner i karbonutslipp gjennom økt bruk av kjernekraft og fornybar energi, samt energieffektiviseringstiltak. Utfasing av kullkraftverk og bruk av naturgass i stedet har redusert utslippene mest1.
Fremtidig rolle for kjernekraft og VRE
Kjernekraft
Kjernekraft vil spille en viktig rolle i å møte fremtidige energibehov og redusere karbonutslipp, spesielt som en stabil og pålitelig energikilde/grunnlast (baseload) som kan supplere variabel fornybar energi. Nye teknologier som små modulære reaktorer (SMR) kan også bidra til å gjøre kjernekraft mer fleksibel, kostnadseffektiv og gi Finland en økt grad av forsyningssikkerhet for elektrisk kraft.
Variable fornybare energikilder (VRE)
VRE som vind- og solenergi vil fortsette å være en viktig del av energimiksen, men utfordringer med variabilitet og behov for energilagring må adresseres. Kombinasjonen av kjernekraft og VRE kan gi en balansert energiforsyning som både er lavkarbon og stabil.
Kombinasjon av kjernekraft og VRE
En kombinasjon av kjernekraft og VRE kan gi en robust energiforsyning som utnytter fordelene ved begge teknologiene. Kjernekraft kan gi stabil baseload-kapasitet, mens VRE kan bidra med ren energi når forholdene er gunstige. Sammen kan de bidra til å oppnå energistabilitet, sikkerhet og lave karbonutslipp.