tyskland

Historikk

Tyskland har hatt en betydelig omveltende utvikling i sin energisektor de siste tiårene. Mange vil si det er verdens største energieksperiment som ser ut til å feile spektakulært. Etter andre verdenskrig var landet sterkt avhengig av kull og brunkull (lignitt) for energiproduksjon, noe som resulterte i ekstremt høye karbonutslipp. På 1970-tallet begynte Tyskland å utvikle kjernekraft som en del av sin energimiks for å redusere avhengigheten av fossile brensler (oljekrisen). På 1990-tallet startet landet en overgang mot fornybar energi, spesielt vind- og solenergi. De stengte etter Fukushima-ulykken sine kjernekraft med påfølgende stabilitetsproblemer (grunnet mangel på baseload-kapasitet) som påvirker naboland sterkt iom EU’s ACER-rammeverk for regionale energioverføringer for å ivareta forsyningssikkerhet mm. I dag sliter Tyskland med karbonlekkasje.

Tiltak og resultater

Energiewende (Energiomstillingen)

Beskrivelse: Energiewende var Tysklands til dels feilslåtte strategi for å gå over til en energiforsyning basert på uregulerbare og væravhengige energikilder. Initiativet ble lansert på 2000-tallet og fokuserte på å stenge kjernekraftverk, øke andelen uregulerbar VRE, redusere karbonutslipp og forbedre energieffektiviteten.
Tiltak: Subsidier for fornybar energi, utfasing av kjernekraft, investeringer i energiinfrastruktur, og insentiver for energieffektivitet.
Resultater: Økt andel fornybar energi i energimiksen, redusert karbonutslipp primært som en følge av industridød, men også utfordringer med energistabilitet og enormt mye høyere energikostnader. Tyskland blir også upopulære i sine naboland i periodene med dunkelflaute. Forsyningssikkerheten har blitt sterkt redusert og truet av Tysklands utfasing av kjernekraft og ensidige satsing på ustabil VRE. Tysklands energipolitikk, i kombinasjon med EU’s energipolitikk, samt Russlands hybridkrigføring (der energi er ett av de viktigste virkemidlene) og okkupasjon av Ukrainske områder, har ført til at elektrisk kraft prises etter gass i perioder der det blir mangel på strøm i det europeiske markedet. Strømprisene i Norge bærer sterkt preg av følgene, særlig vinterstid når folk flest trenger mye strøm til oppvarming av hus. Sommertid blir prisene nesten negative siden markedet flommer over av billig strøm fra alle VRE-kildene samtidig. Det gjør at deler av energimarkedet ikke tjener noe på kraften de produserer. VRE har en effekt som kalles for kannibalisering, dvs de ødelegger for seg selv når alle produserer for full guffe samtidig.

Utfasing av kjernekraft

Beskrivelse: Etter Fukushima-ulykken i 2011 besluttet Tyskland å fase ut kjernekraftverkene sine innen 2022.
Tiltak: Gradvis nedstenging av kjernekraftverk, økt gass-samarbeid med Russland og økt investering i fornybar energi.
Resultater: Nullstilt kjernekraftproduksjon og fjerning av stabil grunnlast, økt avhengighet av fornybar energi, kull og naturgass, samt utfordringer med energistabilitet. Industridød og strømprisfluktuasjoner på vinterstid spesielt som rammer naboland negativt.

Økt andel fornybar energi

Beskrivelse: Tyskland har investert tungt i vind- og solenergi som en del av sin Energiewende.
Tiltak: Sterkt subsidiert og andre insentiver for installasjon av vind- og solkraftverk.
Resultater: Over 30 000 vindturbiner installert. Betydelig økning i fornybar energiproduksjon, men også store utfordringer med variabilitet og behov for energilagring som ikke vil være hverken økonomisk, tidsmessig eller materielt gjennomførbart. Tyskland har et årlig strømforbruk på 3000 TWh.

Energistabilitet og sikkerhet

Tiltakene har ført til en reduksjon i energistabilitet og sikkerhet ved å fjerne store mengder grunnlast. Utfasing av kjernekraft og økt avhengighet av variabel fornybar energi skapt utfordringer med energistabilitet, spesielt i perioder med lav vind- og solproduksjon.

Karbonutslipp

Tyskland har oppnådd betydelige reduksjoner i karbonutslipp gjennom økt bruk av fornybar energi og energieffektiviseringstiltak. Delvis utfasing av kullkraftverk og økt bruk av naturgass har også bidratt til å redusere utslippene.

Fremtidig rolle for kjernekraft og VRE

Kjernekraft

Kjernekraft kan spille en viktig rolle i å møte fremtidige energibehov og redusere karbonutslipp, spesielt som en stabil og pålitelig energikilde som kan supplere variabel fornybar energi. Nye teknologier som små modulære reaktorer (SMR) kan også bidra til å gjøre kjernekraft mer fleksibel og kostnadseffektiv.

Tysk rikspolitikk er inne i en avgjørende fase for å snu den negative utviklingen for energistabiliteten, forsyningssikkerheten, energivilkårene for tungindustri mm.

Variable fornybare energikilder (VRE)

VRE som vind- og solenergi vil fortsette å være en viktig del av energimiksen, men utfordringer med variabilitet og behov for energilagring må adresseres. Kombinasjonen av kjernekraft og VRE kan gi en balansert energiforsyning som både er lavkarbon og stabil.

Kombinasjon av kjernekraft og VRE

En kombinasjon av kjernekraft og VRE kan gi en robust energiforsyning som utnytter fordelene ved begge teknologiene. Kjernekraft kan gi stabil grunnlast-kapasitet, mens VRE bidrar med ren energi når forholdene er gunstige. Sammen kan de bidra til å oppnå energistabilitet, sikkerhet, produksjon av alternative drivstoff og lave karbonutslipp.