Strømsystem uttalelse

Underlagsmateriell for forslaget til uttalelsen og hele teksten med historikk og underbyggende fakta.

01 – Ad forslaget om ekspertgruppe

Underlag til forslag om kunnskapsbasert ny energipolitikk for SV

1. Underlag for selve forslaget og Generelle betraktninger (dette dokumentet (01))
2. Ekstra bilag, analyse (KI oppsummert, med analyse etterpå) av SVs dokumenterte energipolitikk (02)
3. Ekstra bilag, analyse av norsk politikkhistorie, bakgrunn for situasjonen i dag (03)
4. Ekstra bilag, norsk strømhistorie. Gir deg en dypere forståelse av norges strømsituasjon og strømsystem. (04)

Klikk linkene i parentes for å laste ned filene til din PC. Under følger innholdet i 01. De resterende 02, 03 og 04 må du laste ned for å lese.

---

Merknad/invitasjon til chatgruppe for SV, «Energifremtiden – SV»: Energifremtiden – SV

https://signal.group/#CjQKIGJuiguro00Ilz4AGsdf8JVaL8rUth3c0SVsdc1aiBkMEhCG09OhsCUsevxc4q9lvOP8

(eller kontakt direkte: SV_Ulf_Halden@FeiNO1.no)

—

Underlaget gir en litt dypere forklaring på forslagsteksten, ha gjerne forslagsteksten foran deg mens du leser dette.

Hvorfor er det en infrastrukturutfordring for Norge?

Av det årlige energiforbruk som tilsvarer 300 TWh, er 50% fossil. Der alle energiformer er omregnet til strøm, fossil transport inkl. innenriks sjøfart, petroleumssektoren, sement, bygging med store maskiner + gasskraftverk mm. NVE film for grafisk visuell forståelse

Lille Norges utslipp har nesten ingenting å si på global skala, men vi har i solidaritet med resten av verden forpliktet oss til Parisavtalen osv. Det forholder vi oss til. Men det betyr også at vi kan prioritere å bygge strømsystemet bedre før vi kutter utslipp; Melkøya er et eksempel på det. Vi kan forberede strømsystemet på den omfattende elektrifiseringen som er forestående. Det kan hende det er mer effektivt i det lange løp mtp totale utslipsskutt også. Dette blir i liten grad diskutert eller analysert.

Strømsystemet, med i hovedsak vannkraft, som er bygd ut over mer enn 100 år, gir oss 150 TWh ren strøm årlig.

Vi vet at en stor andel av vassdragene er utbygd/brukt til vannkraft, og det er ikke nok igjen i norsk natur (vi vil gjerne bevare resten). Så der kan vi ikke hente nok ny strøm. Det oppgraderes til mer effekt fra vannkraftverk, det alene gir ikke noe særlig mer TWh strøm, men hjelper med ustabiliteten fra vind.
Storskala hyperskalert vindkraft var lenge en drøm for mange, men årene og erfaringene forteller oss hvorfor det ikke er lurt å gjøre i for stor skala og særlig som fundament for strømsystemet. Energiwende i Tyskland er beviset på det, noe nordmenn har fått merke på strømprisene via utenlandskablene.

Det vi så står igjen med er fare for stor mangel i fremtidens rene strømproduksjon. Hvor skal vi hente ny 150 Twh årlig stabil og pålitelig strømproduksjon fra?

Mye av de siste tiårenes energipolitikk, som er «Locked On Wind» – LOW, gir seg utslag i påfølgende uheldig konsekvenspolitikk som står i motsetning til tidligere gode intensjoner, som f.eks ENØK-insentiver som blir fullstendig underslått med norgespris (solpanel markedskollaps etc). Dette er bare symptomer på at de mer underliggende alvorlige systemiske konsekvensene med LOW-politikken nå viser seg tydeligere. Befolkningen måtte ha/få Norgespris, men det løser intet av utfordringene som strømsystemet har foran seg.

Det nevnes fysiske naturlover, og det må forklares litt nærmere. I strømsystemet er skapelsen av strøm, overføring av strøm i kabler og hele strømsystemet med transformatorer, reléer, sikringer og utenlandskabler underlagt fysikkens naturlover som gjelder for elektroner (som strømmen består av). Det er et komplekst, men solid strømsystem Norge har bygget gjennom årene. Det ble bygget på ryggen til vannkraftverk som har bestemte fysiske kvaliteter som nyere sol- og vindkraft ikke har innebygget.

[til dels lang og teknisk forklaring, men den er viktig]

Kvalitetene i vannkraft er store spinnende aksler som overfører energien fra vann med massive turbinskovler til dynamo/generator som ved hjelp av roterende magneter/spoler fremkaller strøm. Denne ekstremt hurtige spinningen (50 ganger pr sekund for 2-polete generatorer, 50Hz) av mange tonn med metall fysisk egenskap som kalles for inerti, bevegelsestreghet. Denne inertien/bevegelsestregheten gir en jevn og bestemt frekvens som må opprettholdes i strømoverføringssystemet (tranimsjonsnettet). Og her er det geniale med inerti: siden det er så mange tonn og veldig jevn i frekvens, selv om det skjer plutselige endringer et annet sted, så sørger den spinnende massen for at frekvensen på strømmen opprettholdes (samme som menneskets hjerteslag/puls). Det skal veldig mye til, og det tar lengre tid, for at frekvensen i en spinnende masse forandrer seg mer enn grenseverdiene. Det gir kraftoperatørene tid til å gjøre tiltak som opprettholder fortsatt strømlevering. Uten denne stabiliteten vil man fort få utfordringer med forsyningen av strøm. Man rekker ikke å justere endringer for å sørge for stabil strøm. Store dreiende masser er en bonus for frekvensstabiliteten og selve strømproduksjonen. Sol og vind har ikke slike egenskaper innebygd, og de er heller ikke medberegnet i utgifter/kostnader. Vindturbiner som er bygd frem til i dag, har fått et hittil usynlig gratis subsidie i form av inerti-tjenester fra vannkraftverk. Men det er det slutt på nå nylig. Det er laget reservemarkeder (litt på samme måte som en strømbørs, bare at produktet her er stabiliserende egenskaper som strømsystemet må ha) som skiller ut slike egenskaper slik at kostnadene og gevinstene nå blir tallfestet.
Kjernekraftverk er vannkokere som driver massive dampturbiner på samme måte, de har altså med seg denne bonusegenskapen som også vannkraften har.

Sagt på en annen måte kan vi si at når Fornybar Norge tidligere snakket mye om lav LCOE (at det var billig å bygge vindkraft), så var det en kalkulatormodell for investorer som ikke tok med det som nå reservemarkedene gjør at de fremover er nødt til å prise inn. Det fortalte ikke politikere som fattet vedtak hvor mye strømmen ville koste, eller hvordan de ulike stabilitetsreservene i strømsystemet gjorde at systemkostnadene (nettleien) føk til værs. Eller hvor mye nye strømkabler som må til med den spredte vindkraftproduksjonen. Jeg antar at ingen av disse systemkostnadene da hverken ble vurdert eller nevnt i utredninger og beslutningsgrunnlag.

Vi må nevne kort dette med energitetthet. Strømforbrukere finnes for det meste i klynger; storbyer, tettsteder og industriområder. Da er det en fordel med sentralisert kraftproduksjon som leverer mye strøm fra ett nærliggende punkt, fremfor mange små spredt langt utover, der strømmen må overføres i større grad. Setter man energitette strømprodusenter nærme forbruksklynger, reduseres behov for systemkostnader som en følge av desentralisert strømproduksjon.

Når så sol- og vindkraft bygges ut i større mengde, introduseres noen utfordringer som strømsystemet ikke hadde før. Det er flere ting (kompleksiteten er høy), men de viktigste er ustabilitet, uforutsigbarhet og mangel på regulerbarhet. Disse klarer ryggraden/vannkraften på en grei måte, men det er ikke uten grenser, og ingeniører i kraftbransjen har advart om utviklingen i mange år. Strøm er en ekstrem ferskvare. Den må produseres i akkurat lik mengde som det forbrukes, hvert eneste millisekund.

Konsekvensene vises ganske tydelig ved at systemkostnadene for strømsystemet i Norge, dvs aspekter tilknyttet transmisjons- distribusjonsnett spesielt, øker eksponentielt. Det er tegnet på at fysikkens virkelighet melder seg, både systemmessig og også rent økonomisk, fordi aktørene tvinges til å utbedre strømsystemet pga. faresignalene. Disse utbedringene må altså noen betale. Det blir alle forbrukere, gjennom nettleien. Da kan man argumentere at vindkraft er subisidiert for dette også. Alle andre må betale merkostnadene for at vindkraften har dårlige egenskaper inn i strømsystemet.

Den praktiske administrasjonen av strømsystemet fungerer sånn noenlunde rent praktisk i dag. Statnett gjør en ganske god jobb med det mandatet og de virkemidlene de har til rådighet. De fanger opp og registrerer faresignalene, iverksetter tiltak, planlegger og rapporterer.

Men kostnadene løper løpsk, vi har mistet den nasjonale kontrollen med strømsystemet til en rekke politiske endringer: Liberalisering av strømsystemet på 90-tallet fragmenterer til en viss grad styring og ansvarsforhold i dag. Der det tidligere var et helhetlig ingeniørstyrt nasjonalt strømsystem med klare mål og virkemidler, er det nå ikke tydelig i nasjonalpolitisk bevissthet hva Norge som nasjon selv trenger eller ønsker å oppnå, selv om Paris-avtalen gjør det ganske tydelig hva som må til for at Norge skal bli utslipssfritt (150 TWh ny strømproduksjon). Den nåværende nasjonale energipolitikken kan betegnes som planløs og på villspor.

Det må skrives noe om handlingslammelse som er knyttet til strømsystemet: I dag melder næringsliv og industri seg på i nettkø for å be om strøm til sine fabrikker, så får de koble seg på når det er nok tilgjengelig strøm (primært førstemann til mølle-prinsipp, noe som er dårlig forvaltning, nå skal det fremover kobles til noen flere kriterier som veier opp). Det er kun vestlandet som har strømoverskudd til å koble på flere nye forbrukere, men vi har ikke bra nok transmisjonsnett. Det betyr at nettkøen blir stående på stedet hvil, de får ikke sette i gang sine planer om nyproduksjon/ekspansjon/viderutvikling. NO1 har 11 TWh årlig underskudd, Nord-Norge har sine utfordringer med underdimensjonert transmisjonsnett og kommer raskt til et punkt der det blir mangel på regional kraftproduksjon.

Når nettkøen står stille, så tør heller ikke de som skal bygge og utvide transmisjonsnettet eller lage mer strøm, å satse. Dermed står vi i en høna-og-egget felle/situasjon. Denne må brytes, og det er bare staten som har finansielle muskler til å gjøre det. Forslaget beskriver hvordan det kan gjøres. Dette må politikerne vedta planmessig helt bevisst, og satse tydelig og langsiktig. Først da kan noe skje med nettkøen.


Til slutt dette med mer strømproduksjon. Det finnes bare en løsning som fysisk kan levere tilstrekkelig strøm til det vi vet vi trenger som absolutt minimum, med de produktegenskapene vi vet vi må ha, og som i tillegg kan skaleres til å levere enda mer, slik at vi kan henge med i en internasjonal konkurranse der de som har best og mest strøm, står igjen som stabile og voksende økonomier med tilsvarende velferdssystem i bunn. Vi er et av verdens beste land å leve i, og det ønsker vi å ta vare på. Da må vi velge kjernekraft for fremtiden. (eller bygge ned naturen)

Generelle betraktninger:

Energipolitikk og især strømpolitikk blir et vesentlig instrument for å drive riktig klimapolitikk. I det ligger det også forvaltning av natur.

For å drive god strømpolitikk må kunnskap og vitenskap ligge til grunn. Og kunnskapen er til dels omfattende og kompleks. Derfor har jeg ett budskap som er særdeles viktig:

Veien til kunnskapsgrunnlaget må du gå selv. Jeg og mange andre kan presentere informasjonen og dataene, men du må selv ta deg tid og utføre jobben med å lese, spørre og forstå. Å være kritisk til alt du blir presentert er et godt utgangspunkt. Undersøk ting på egen hånd. Gjør noen beregninger selv (særlig de store regnestykkene om materialbruk og klimautslipp), se om du kan bekrefte/avkrefte andres påstander eller dokumenterte tall. Spør om ting du føler du ikke forstår. Og spør gjerne flere forskjellige kilder. Diskusjoner og dialog med mål om større forståelse er et godt utgangspunkt.

### Liste over anbefalt videre fordypning og forståelse

Bøker:
1. Jonas K. og Sara Nøland: Energikrisen og løsningen på den. 2026. Anbefales på det sterkeste. Jonas Nøland er blant verdens 2% fremste energiforskere (på en MIT-liste).
2. Naomi Klein: Dette forandrer alt – Kapitalismen mot klimaet.
3. Bill Gates: How to Avoid a Climate Disaster: The Solutions We Have and the Breakthroughs We Need. 2021. Gjør de store tallene enkle. Til en viss grad ganske banal og enkel bok, men den gjør kompleksiteten kondensert på en bra måte.
4. Jan Blomgren: Alt du trenger å vite om kjernekraft. Pedagogisk innføring i kjernekraft for norske forhold. Sveriges fremste energiforsker og ekspert. Opprinnelig skrevet for svenske forhold, men denne er redigert til norske forhold.
5. Sunniva Rose x 2: Vi er stjernestøv og Inn til kjernen. En av norges fremste kjernefysikere og formidlere.
6. Mikkel Øberg og Hans Jørgen Nielsen: RADIOAKTIV. En grundig og lærerik dansk bok om ioniserende stråling, så du lettere kan skille fakta fra fiksjon.

Filmer:
1. Nuclear Now (Oliver Stone, 2022). Dokumentar som tar for seg historien om menneskets bruk av kjernekraft og diskuterer om dette kan være svaret på klimakrisen. Sammenlignbar med Blomgrens pedagogiske tilnærming. (se bort fra regissørens åpenbart problematiske beundring av russere, ellers er den grei.)
2. Pandora’s Promise (2013). Sentral argumentasjon: Kjernekraft som nødvendig del av klimaløsningen. Følger miljøaktivister som har endret syn på kjernekraft.
3. HBO serien: Chernobyl. Omhandler historiens verste atomulykke som på godt og vondt har formet vårt kollektive traumatiske forhold til kjernekraft. Den er kritisert for å ta seg alt for store friheter med sannheten, men gir likevel et godt bilde av hendelsene, og har kondensert det politiske klimaet (som var den største enkeltfaktoren som førte til ulykken) på den tiden greitt. Se deretter gjerne ulike youtube kilder som tar for seg (og analyserer) serien på ulike vis. Ved å ta for seg den største/verste ulykken får man en bedre innsikt i temaet rundt stråling og de reelle farene forbundet med både avfalls- og ulykkeshåndtering, samt et slags grep på reaktormodeller.
4. https://www.youtube.com/watch?v=360bH_zRY-A NVE forklarer strømsystemet
5. https://www.youtube.com/watch?v=nOxlqDgAGEI NVE: Kraftsystemet er fysikk